Bikinishopping

Bikinishopping er ingen spøk. Det er verdt å spørre seg om det ikke er en av de mest ubehagelige handlene man gjør. Mange mener man bør prøve dem i butikken. Det mener ikke jeg. Det får være grenser til hva man skal utsette seg for. Derfor kjøper man billig. Hvilket igjen resulterer i at man liker den sånn passe - som igjen fører til at man sjelden har en bikini i mer enn høyden en sesong.

Kirsti og jeg har vært på Oslo City i dag. Vi drakk en smoothie og snakket om hvor redde vi var. Og hvor mye vi gledet oss (dette handlet merkelig nok ikke om bikiniene). Deretter strammet vi oss opp og gikk til verket. Lillehagen endte i prikker. Jeg i noe mønstrete greier. Vel hjemme kledde jeg min blekfete, sollengtende kropp (nei, disse damene forbereder seg IKKE i solarium) i det nye plagget. Og innså umiddelbart at jeg hadde kjøpt stofftapet i bikiniform.

Dirty Doris er begeistret. Jeg er lunken. Hvilket sannsynligvis betyr at plagget kun kan brukes i kombinasjon av relativt stort alkoholinntak. Og at bikinien fra i fjor må rotes fram fra skuffen.

Bilde: Bikini med tapetmønster.