Beautiful fancy things

"Hvis detta er det jeg faar servert hver dag i tre uker, saa kommer jeg til aa komme hjem tynn som ei flis" konstaterer Boomboom nokternt over middagsbordet paa Sam's oase paa toppen av taket. "Fire biter kylling og noe darlige gronnsaker? No thanks, I'm not really a vegetable-person". Doris tygger og svelger. "Og uten saus? Er ikke saus noe av greia her nede? Jeg er saa glad i saus, jeg vettu". Boomboom roper kelneren til bordet. "No sauce???" Kelneren ser uforstaende paa henne og peker paa de gjenvaerende gronnsakene. "We're a little bit scearded for our stumacks. No good with vegetables, you see. Boomboom skyver groennsakene ennaa litt naermere kanten paa tallerken."Sauce? We need some sauce"



Mens vi venter paa groennsakene som ifolge menyen SKAL ankomme dynket i ost og garlic sauce, er det tid for ettertanke. Boomboom tygger paa sugeroret og ser etter alle de smaa mannlige kelnerne.



"- De er visst ikke saa keene paa visum til Norge her nede". Tonen er en anelse snurt, eller i beste fall forundret. Tankene gaar tilbake til stranden paa Zansibar, hvor Boomboom fikk ekstra omelett hver morgen, frieri hver lunsj og et og annet smykke til kvelds (-"This has ten grams of silver my love. I love you so much"). Doris, som paa ingen maate var like heldig med frierene paa stranden tillater seg en skuffelse likevel. Armen i vaeret for en smoothie til dessert.



De har sett Dehli naa. De har sett det roede foertet, den roede moskeen, gravstedet til Gandhi, det roede templet som likner paa Taj Mahal, et kunstmarked med heller tvilsom sans for design og allmenn estetikk - og den grisedyre hagen til Hotel Imperial. Lunsjstedet var anbefalt av venner hjemme, og relativt uvitende om at dette var fancy greier dundret de inn i fishermans pants med svette armhuler og solbriller fra Nille. Etter aa ha faatt den billigste dealen ever, med privatsjaafoer Rani i en noksaa bulkete sak av en bil, skjoente de akkurat litt for sent at de var paa ville veier da skranglekassen ble sjekket baade forfra og bakfra foer vi kunne kjoere gjennom smijernsportene og doerene paa bilen ble aapnet utenfra av staselig kledte siker med turban.



Mest forundret var kanskje Rani, som ble forvist fra stedet med klar besked om aa komme tilbake halvannen time senere. Lunsjen var god den. Og kelnerne liknet litt paa Aage i Hotell Caesar. Men Boomboom og Doris var skjoent enige om at Sam's oase der hjemme i Main Bazar passet dem akk saa meget bedre.



Dermed fikk Rani den hjerteligste av velkomster naar han kom kjoerende med et stort smil under barten. Rani er vaar venn. Og han skal forbli vaar venn i mange dager fremover. Doris og Boomboom skal reise med skranglekassen innover i Kongenes rike i morgen den dag. (Det er slett ingen skranglekasse, men den mangler Air Con, hvilket skal rettes paa til i morgen. Den sleipe Adam Sandler i nabosjappa har faatt saa hatten passer, det kokte i blodet etter seks og en halv times sightsing, og Boomboom er tross alt forhandler av yrke).



Noen timer senere har vi fortsatt sansen for Sam's oase. Selv om han mangler saus. Fra taket kan vi se rett ned paa nabobutikken "Saunys shop - beautiful fancy things". Sauny har samlet det som ser ut til aa vaere alt mulig skrammel i en rekke med pappkasser. En lighter som lyser i moerket, en og annen dorull og 400 dvd'er av tvilsomt merke fra Thailand. Beautiful, fancy things har nok ikke helt den samme definisjonen verden over.

En ting skal de ha, Doris og Boomboom. Det var en severdighet mer verdt aa ta bilde av like ved Dehlis gravsted i formiddag. To blaahvite friskuser med Nillebriller og kjippkjapper paa en benk. Slik er ikke hverdagskost for indiske turister paa besoek i hovedstaden kunne Rani fortelle etterpaa. Og slik ble det til at Doris og Boomboom ble foreviget i all sin svette prakt, med babyer paa fanget og skitne never paa skuldrene paa et tjuetalls fotografier i dag. Beautiful, fancy things.

It all makes sense. I morgen drar tre beautiful fancy people i en beautiful fancy bil, fatt paa veien til Agra. Kjaerlighetspalasset - vaer beredt!