Everything is possible in India?

"Everything is possible in India, sier Rana og blaaser sin blaas (som lukter mistenkelig soett og veldig likt noe annet vi har luktet foer, men som absolutt ikke har suspekt innhold) paa en rasteplass et sted i Rahjastan. En rasteplass er et sted aa ta seg en blaas. Og blaasen taes alltid paa en eller annen "holy place". Vi har sett mange "holy places" naa.



En av de mange mulighetene man har i India, er komplett aa kunne overse ALT som finnes i verden av trafikkregler. Fartsgrenser? Finnes ikke. Trafikkskilt? Ikke andre enn de som forteller deg hvor du er eller hvor langt det er igjen. I Agra saa vi plutselig et trafikklys. Ved siden av den veldig roede lampen, talte tall i neon nedover. Hva er det? spurte vi. "Det er hvor lenge det er igjen til det blir groent", svarte Rana under barten og traakket paa gasspedalen. Skiltet lyste "43" i det vi dundret videre.



Og det er klart. Kuer kan jo ikke lese. Ikke kameler, geiter, griser - eller stoerstedelen av Indias befolkning heller. Liten vits med trafikkregler. Dessuten har vi laert av Rana at "Gouvernment make dessission you know? But people, they don't like to follow, you understand?"



Oh yes. Og dermed har vi sitti, i ganske mange timer saa langt, midt oppe i et kaos som faar trafikksystemet i Kairo til aa virke som selveste prakteksempel paa infrastruktur. Kuer, griser, hele familier med bittesmaa babyer paa mopeder, busser saa fulle at det tyter mennesker ut baade foran, bak og paa sidene. Traktorer saa fulle av last at de kjoerer paa to hjul. Kameler som drunter lykkelig av sted i 10 km i timen. Det alle har, og ingen ser ut til aa vaere foruten, er en eller annen form for tut. Det er paa ingen maate noen symfoni, det er et uleven av en annen verden. Likevel oppfordres det til mer. Paa trailerenes (som til forveksling likner sirkusvogner slik de er pyntet opp fra topp til taa) bakende, staar det, i glade farger: Please horne!



"- Please don't" tenker vi. Dessverre hoerer ikke Rana hva vi tenker. Og ligger man mellom to filer og det daarlig plass paa begge sider. Saa maa man tute. Det gaar bra. Det gaar alltid bra.



Vi har sett et av verdens underverker i soloppgang. Taj Mahal gir et inntrykk av aa ikke vaere bygget av mennesker, men av noe annet. Engler kanskje. Faktum er at det ble bygget av en splitter pine gal Moghul (det maa han ha vaert, og takk og lov for det) . Og i disse Moghulenes, eller kongenes land, har vi naa fortsatt. Rahjastan.



I dag morges fikk vi se noe annet ved soloppgang. Fra en proppfull safaribil bivaanet vi en gigantisk tiger ta seg en cowboystrekk og et morgenbad etter nattens jakt. Fuglene kvitret og trafikken syntes galakser unna. Safari er det beste vi vet. Vi kan safari. Og det viser seg at paa safari er det nok av menn som er keen paa visum til Norge. Kirsti var for noen, i den proppfulle safaribilen, langt mer interessant enn den stolte tigressen.



"Everything is possible in India". Men ikke det. Disse gutta er saa fulle av haar, og har saa lange oyne, og saa brune tenner, at de bare kan glemme det. Alt de faar er et sint blikk og et par saftige norske fraser.



Rana har forresten ombestemt seg. Det er en annen ting som heller ikke er mulig i India. Og det er at kvinner faar "full body massage" av menn. Veldig synd, egentlig, at han ikke sa det FOER Doris laa paa en hotellseng bak laas og slaa med en bikini som kunne knytes opp alle veier. Jassaa ja. Det er deeet du mener med FULL BODY??? Herre Jesus Maria....Skal du kna...der? Nei, harru sett paa maken - man har visst muskler baade paa innsiden av laarene OG i brystvortene? Klyping? Joess. Kokos???



Etter aa ha knytt sammen bikinien paa alle de steder hvor en bikini kan knytes sammen igjen, angrer Doris littebittegrann paa at hun sa "nooooo problem" naer hotellkisen spurte paa forhaand om det var OK med en mann som massoer. "I'm a very strong girl, need massage very badly and need strong hands. Bring me the guy!!" Sa Doris. Det er lett aa forstaa at raden med 12 hotellmedarbeidere som sitter spent i resepsjonen og venter smiler med sine skjeve tenner.



"Den hadde du godt av, di vestlige toes", tenker de. Og har nok kanskje rett.



"Everything is possible in India". Bortsett fra noen ting. Blant annet aa unngaa loes mage. Det har vaert en mjuk dag i saa maate. I dette sekund har vaar nye hotelleier gaatt loes med kameraet paa Boomboom. Han er sjalu paa kjaeresten som Boomboom nettopp har funnet opp. Han er eldre enn henne og har ikke et alkoholproblem. Han savner henne like crazy. But it's okay.



Saann bortsett fra om en og annen fantasikjaereste, snakker vi nesten ikke om gutter i det hele tatt. Noe vi er like overrasket over som alle andre.



Det er med andre ord mulig det ligger noe i ordene likevel. Everything IS possible in India.