En herre med bart

En herre med bart spoer oss om vi skal kjoepe noe. Fra vi staer opp til vi legger oss er det alltid en herre med bart i naerheten. Som mer enn alt, i tillegg til aa ublygt stirre paa brystkassa vaer (det er umulig aa ha paa seg jakke hele tiden i 40 graders varmt og fuktig vaer), vil at vi skal kjoepe noe, se noe, kjoere et sted, sove et sted. Hva som helst, bare vaere penger blir til hans, og det litt brennkvikt.

Og disse mennene, de er overralt - og de opererer sjeldent alene. Fire karer rundt en bensinpumpe. En kar som snur duken (nei, de vaskes ikke), en annen som tar bestillingen, en tredje som setter maten paa bordet. Alle har hver sin oppgave - og ingen oppgave synes for liten.

Jo, en. Plukke soeppel. Eller for eksempel rake litt i fortauskanten. Det er det ingen som gjoer. Ikke en av de fire rundt den ensomme bensinpumpa slenger blikket til siden eller finner seg en rake. Da er det langt bedre aa kloe seg litt paa sine edle deler. Eller eventuellt rote fingeren opp gjennom barten og inn i et av to nesebor. En liten kar vi kjoerer forbi sitter saamenn og drar seg i sine edle deler.

- Rake gidder dem ikke, men r.... ! - det gjoer'em! Snoefter Boomboom.
- Hva ville du gjort hvis du fikk velge? Spoer Doris.
Spoersmalet forblir ubesvart av apenbare aarsaker.

Ryktet sier at ogsaa Indias kvinner har bart. Det kan vi foreloepig ikke si saa meget om. Av den enkle aarsak at de sjelden er aa se, saann paa naert hold. Langt der borte aakeren, ja. I butikken, paa bensinstasjonen eller i restauranten? Nei. Arbeidslivet er tydeligvis herrenes domene. Og kanskje er det like greit. Det hadde neppe vaert plass til flere enn de som allerede er der.

En mann som serverte oss den deiligste kyllingrett vi noen gang har spist, kunne fortelle at han hadde fjorten kokker. Restauranten hadde omtrent 10 bord.

- Jeg maa ta ansvar for sysselsettingen, sier han. Til vanlig driver han med shipping. Restauranten er en hobby. Rike folk har alltid hatt raed til dyre hobbyer.

Restauranten hans ligger i en liten perle helt soer i India. Byen heter Fort Cochin, og aa komme dit er som aa endelig faa puste etter en uke med aa holde pusten.

Og som seg hoer og boer i en hoytid som denne, faar vi et overraskende og ganske, naar sant skal sies, gjensyn med Jesus. Han henger paa veggen i rommet der vi bor. Hos verdens skjoenneste dame - i en oase av vennelighet, fruktraer og tropisk flora.

Sheeba, den kvinnelige eieren av stedet, tar oss imot i moerket med et stearinlys i den ene haanden, og vaar hand i den andre. Hun klapper oss paa kinnet og ruller paa hodet og smiler med hele seg. Hjertevarmen gaar saa til de grader rett i mellomgulvet paa oss at vi vurderer aa aldri dra herfra. Etter noen runder i huset hennes er det aapenbart hvem som er det store forbildet: Mor Theresa. Og Sheeba er paa ingen maate noen daarlig etterfoelger. Hun gir oss restene av middagen sin naar vi er sultne paa kvelden. Hun kysser oss paa kinnet og stryker oss over haaret. Ingenting har noen hast. Betalingen kan vi vente med. Og tips - det vil hun ikke ha.

- You just come back to me again, sier hun og ruller nok en gang med hodet.

Det er vi begge temmelig sikre paa at vi skal. Allerede naar vi ligger paa hver vaar herrlige stol av utmerket straa paa husbaaten vi har leid, lengter vi tilbake til henne.

Hun hadde ikke bart heller.

Etter aa ha kjent den strenge hinduismen paa kroppen over en tid. Etter aa ha diskutert det fordoemte kastesystemet opp og ned og i mente en del ganger, stadig argere over den absurde retorikken og det sinnsvake i troen - en blanding av Harry Potter, astrologi og karmapiss - er vi skjoent enige om at dette ikke er noe vi gaar for. Det blir ikke bedre av at to badeengler fra Horten maa bade med klaer hvis de skal faa sjansen til det foer Goa. Svett har faatt en ny betydning.

- Han Jesus var jaggu en grepa kar, tar Doris seg i aa si. - Han hadde aldri finni seg i dette.

Boomboom har ikke tid til aa svare. For daer, langt ute i de Keralske Backwaters, ser vi dem. Kvinnene. Etter moerkets frembrudd staar de med alle klaerne paa, med vann til knes og vasker opp etter aa ha servert middagen. Foran hvert hus staar de, med metalltallerkene sine som klirrer i det skitne vannet. Vi proever aa vinke. Men de ser oss ikke. Det er godt mulig de ikke vil se oss, der vi strekker paa terne og nyter en pils som har gaatt ut paa dato og smaker kloakk.

Det er paa tide aa forlate dem, Sheeba og de andre kvinnene her nede til fordel for dem som maatte finnes paa strendene i Goa. Vi ville ljuge hvis vi sa at vi ikke hadde forventninger til dem. Med og uten bart.

Og mest av alt har vi kanskje forventninger til mennene der oppe. Det sies at det skal vaere turister der av alle slag. Herrer av ymse sort og fra alle verdens nasjoner.

Vi har nemlig laert noe om bartens betydning i India. En herre med bart er en herre med giftering. Det er, som sagt, veeeldig mange herrer med bart her i India.

Vi har funnet frem ladyshaveren.