Det er under to døgn....

...til vi drar. Denne gangen til India. På ferie. Med ryggsekk, myggspray (myggkrem til føttene, som ifølge min lege er ekstra utsatt hvis man kan komme til å svette under knehøyde - malariamyggen i India elsker visstnok fotsvette - dem om det.) og visum klart. Jeg skal om to strakser til byen for å kjøpe meg bikini, vel vitende om at jeg før jeg tar den i bruk kommer til å være utslitt, tårevåt og svimmel.

Det er best å være forberedt før man reiser til India. Samtidig har jeg en følelse av at man ikke kan være forberedt nok. Jeg har lest bøker. Jeg er nesten ferdig med Færøviks "India - et stevnemøte med skjebnen" og er ikke akkurat beroliget (til tross for heftig leseropplevelse!). Det kommer til å lukte bæsj overalt. Jeg kommer til å bruke minimum én dag på do og kanskje tre på grining. En fyr Kirsti har vært i kontakt med minnet oss på følgende: Ja, dere er kanskje på ferie. Men følelsene - de får ikke ferie, ikke i et lite sekund. Heavy, med andre ord. Og sterkt. Sterkt er bra.

Derfor kan jeg lett konstatere i kraft av allerede tørketrommelmage full av sommerfugler og reisefeber: Denne gangen snakker vi en slags skrekkblandet reisefryd. Er jeg tøff nok? (Nei, sa legen). Er det så fælt at man bare vil reise hjem med én gang? (Nei, da drar vi rett til Goa, tenker vi). Kan vi fastslå at dette, uansett utfall - blir heftig? Oh yes.

Så til de mer interessante spørsmål: Er det sant at man nesten ikke får servert alkohol, og at vi dermed lett kan regne ut at Doris og Boomboom ikke dukker opp før et stykke ute i ferien? Og kommer de til å dukke opp i det hele tatt? Kan det stemme at vi har blitt for gamle til ryggsekk-turisme og knefall for tatoverte briter og ganjarøykende rastafaris?

Det er bare litt over en dag til vi sitter på Gardermoen med hvert vårt glass og fniser hysterisk over vårt eget heltemot. Det er akkurat like lenge igjen til vi seiler inn i en psykisk tilstand av happiness som bare akkurat sånne turer kan innbringe.Vi har allerede så smått begynt å dra på reisesmilebåndet. India, nå kommer vi!

På bildet: Doris og Boomboom på den døgnåpne restauranten Dusk till Dawn, Hongkong 2007.